O JUL MED DIN GLEDE

Jeg vil starte med å si at jeg fikk kritikk fra flere hold etter mitt forrige innlegg, som var i overkant langt. Kritikken kom fra den yngre garde, som mente de ikke hadde konsentrasjon til å bruke 5 min på å lese et så langt dokument.
Jeg tar ikke kritikken innover meg. Denne bloggen er myntet på folk som er glade i og lese bøker, og derfor ikke lar seg skremme av å lese flere sider av gangen.
Men dette innlegget blir kort, mer fordi jeg ikke har så meget på hjertet (det sa jeg forrige gang også).

Gledelig adventstid!
Ja, for det er den tiden. Selv her i de tredve varmegrader har de omfavnet det glade julebudskap som inkluderer juletrær i gull, nissedamer i bikini og også mer konvensjonell pynt. Men jeg har vært gjennom dette før; jul i varmen funker ikke for meg. Det er som om det hele er en løgn, noe butikkene finner opp for å selge flere varer. Jeg får håpe ånden kommer over meg når jeg lander på gardermoen 22 desember. Det vil den nok.

I går var det valg. Og MAS vant en brakseier. De fikk sine 2/3 i senatet, som betyr at de kan endre grunnloven uten at lovforslagene blir stoppet av opposisjonen. Dette betyr at partiet nå virkelig kan begynne å sette i gang endringsprossessene. Noe jeg virkelig håper de gjør! Faren for hviling på laurbærene er nok tilstede, men man må jo være optimistisk.
Det hele gikk rolig for seg i går. Veldig rolig. Så rolig at vi nesten ikke merket at det var valg. Men nå er vi jo også i Santa Cruz da, ikke stedet hvor folk er kjent for å ta til gatene når de er fornøyd/misfornøyd/likegyldige. Og med tanke på gårsdagens resultat er det kanskje ikke så rart, denne byen er jo opposisjonens stronghold.

Men vi hadde en fin dag (Håvard, Hanna og meg). Vi besøkte først et slitent valglokale, og sto å observerte mens vi utga oss for å være viktige valgobservatører fra det kalde nord. Jeg tror Håvards mohawkfrisyre avslørte oss.
Senere på dagen ble vi med Santos fra "Trabajadores Sociales", som driver uavhengig valgmonitorering. Altså ser til at alt går rolig for seg. Han tok oss med til et valglokale (i en skole, akkurat som hjemme) hvor vi fikk bivåne stemmeopptellingen.
Alt var stengt i byen den dagen, slik er praksisen her. Selv ikke biler får lov til å bevege seg rundt. Og tre dager før valget må all valgkamp opphøre.
I forkant av valget var det mange som var redd for at det skulle bli opptøyer her i byen, etter det som skjedde i september i fjor (som jeg skrev om i forrige innlegg). Men det virker som om opposisjonen har delvis resignert, og det var heldigvis ikke noe bråk å spore.

Hva har skjedd siden sist? Jeg var en siste uke tilbake på bygda, og det ble noen merkelige dager. Min bestefar her nede, han med fela, hadde dødd rett før jeg kom (skrev jeg om dette forrige gang?) og stemningen var naturlig nok nedtrykt. Begravelsen var overstått, men her nede varer denne prossessen lengre enn hjemme. Én hel uke til ende faktisk. Hver kveld samlet store deler av landsbyen seg i huset vårt, for en minnestund rundt det provisoriske alteret. Presten holdt daglige minnegudstjenester. Det hele ble avsluttet med at vi grillet en hel ku, og samlet landsbyen for å minnes bestefar. Det var fint å være med på dette, men uken ble preget av mye gråting, sorg og tenners gnissel. Stakkars bestemor. Min fantastiske bestemor, som er husets sjef. Da jeg kom tilbake til AC, kom hun gråtende mot meg mens hun ropte "alex, jeg er helt alene". Det var fryktelig trist å se henne slik, men hun er tøff og kommer seg videre. Hun har heldigvis en stor familie som tar vare på henne, inkludert sin egen mor på 105.

På onsdag drar jeg trolig til La Paz, hvis ikke det blir en tur til Concepcion i morgen. Der skal alle fra Chiquitania som jobbet med HIV/AIDS-prosjektet møtes for et storslagent arrangement. Blant annet skal min vertsfar spille teater, det skulle jeg gjerne fått med meg. Gleder meg til å komme til høylandet, og trenger heldigvis ikke frykte lufta der oppe. Har vært gjennom den første testen, og lungene mine takler høyden utmerket. Jeg kunne nok klatret Mount Everest, hadde jeg bare vært i litt bedre form. Å jada.

Håper alle har det vel med seg og sitt.
Snart er det jul. Hurra.
Og vi skal sees igjen!